UT I VERDEN

Anja og Eirik ventet sitt andre barn sammen, men dette lille nurket er nummer fire i søskenflokken. Eiriks voksne barn Emilie og Oscar skulle bli storesøsken igjen, og lille Olivia storesøster for første gang. Spenningen var stor for hvem som skjulte seg inni magen - til forskjell fra de aller fleste, hadde Eirik og Anja valgt å ikke vite om det var en liten gutt eller jente som skulle komme. 

En uke over termin, og dagen starter med små sammentrekninger, murringer i magen - noe er i ferd med å skje. Anja vandrer litt i gangene, kjenner på følelsen av at det er nå, er rolig og glad. Litt spent, men klar.

Det tar seg opp, og utover formiddagen er det ingen tvil om at vi snart skal få treffe den lille. Stemningen er rolig og konsentert, hun puster så godt og jobber seg gjennom det. Det er intenst - som det ofte er når det går raskt. Det rører meg at hun hvisker til babyen der inne, hun tar kontakt og vet at dette skal de gjøre sammen, hun og barnet. Eirik er helt tilstede, det er så fint å se varmen han omgir henne med. Jeg tar bilder og tenker på hvor vakker hun ser ut, hun har den skjønnheten fødekvinner ofte får. En renhet og glød som liksom kommer fra et annet sted, det er helt magisk.

Babyen er på vei ut, og Anja jobber frem urkraften sin. Klokken halv tre tar pappa Eirik imot en stor og deillig gutt, og gleden er helt vidunderlig, alt løsner, tårer og latter fyller rommet. Jeg blunker vekk tårene og fanger unike øyeblikk av nærhet, lykke, lettelse, stolthet, og en liten Otto som tar sine første åndedrag og går i land på en helt ny strand.

Heldige Otto, som er født inn i denne store familien, full av kjærlighet og godhet - og heldige meg, som fikk være med og dokumentere reisen hans.

(klikk på bildet for å komme til neste / click on the image to see the next)


Anja and Eirik were expecting their second child together, but this little one is the fourth sibling in the family. Eiriks children from a previous relationship, Emilie and Oscar, were impatient to meet the new baby, as was little Olivia. The excitement was made even bigger by the fact that they had chosen not to know whether a little boy or girl was hiding in the belly.

A week past her due date, and the morning starts with light rushes - something is happening. Anja wanders around, calm and happy - a bit excited, but ready.

Things pick up, and there is no doubt that we will be meeting the little one in not too long. The atmosphere is calm and focused, she labours with deep breaths and full concentration. It's intense, as is often the case with quick labours. I am touched by her whispering to her baby, making contact, knowing that they are in this together, mother and child. Eirik is fully present, it is beautiful to watch him surround her with his warmth.

I take pictures and think about how beautiful she looks. It is the beauty some women have during birth, a purity and glow almost from a different place, it is a magical sight.

At half past three a big lovely chubby baby boy is caught by his daddy. The joy is overwhelming, tears and laughter fill the room. Through my tears I photograph those special moments of intimacy, bliss, pride and relief - and little Otto taking his first breaths and arriving on a new shore.

Lucky Otto, born into such a big and loving family - and lucky me, chosen to document his journey earthside.