STYRKEPRØVEN

Signe og Espen ventet lillesøster i magen i midten av april, og etter noen dagers intens venting på overtid, kom endelig telefonen: Fødselen var i gang. Jeg hoppet i bilen og kjørte til Drammen, og hjem til leiligheten deres. Der ble jeg møtt av en smilende jordmor - Cathrine Trulsvik fra Jordmorteamet. Hun og kollega Bippi Trovik skulle være med Signe gjennom fødselen, hele veien. Signe er selv jordmor, og ønsket en så naturlig fødsel som mulig, helst uten medisinsk assistanse av noe slag. Slik ble det dessverre ikke.

I stuen var det stearinlys, rolig musikk, og avslappet stemning. Riene ble mottatt, en etter en, gjennom stødig pust og dyp konsentrasjon. Signe var klar. Etterhvert reiste vi på sykehuset, og gjennom natten jobbet Signe seg gjennom ri etter ri, rolig hele veien, trygg på dette, og med et mot de fleste kan misunne henne. Da morgenkvisten kom, og arbeidet ennå ikke hadde gitt resultater, ble det satt epidural og hormondrypp. Drømmen om den naturlige fødselen brast, men Signes mot sviktet ikke; denne jobben skulle hun gjøre. Da dette heller ikke fungerte, var det bare en mulighet igjen: Keisersnitt. Da kom tårene. Gode Espen støttet henne tålmodig og varmt gjennom hele løpet, og da lille, store Ingrid endelig kom ut til oss, var det en stolt og dypt forelsket pappa som holdt henne godt inntil seg, lenge. Den nybakte tobarnsmammaen ventet spent oppe i etasjene, og gjensynsgleden var stor da vi endelig kunne komme opp til henne. To slitne, men veldig lykkelige foreldre, og en ny familie på fire - endelig!

 (klikk på bildet for å komme til neste/ click on the image to go to the next)


Mama Signe and daddy Espen were expecting their baby girl, little sister of Elina, in the middle of April, and after a few days of intense expectation, I finally received the phone call I had been waiting for: Labour had begun. I jumped in my car and drove to their house, where I was met by the smiling midwife Cathrine Trulsvik from midwife service Jordmorteamet. She and her colleague Bippi Trovik were to attend Signes birth. Signe is a midwife herself, and had set her heart to a natural birth without any intervention. Sadly, she had to let her ambitions go along the way.

The living room was lit by candles, calming music was on, and the sound of Signes steady breathing through the rushes could be heard between our light conversation. She was ready. We left for the hospital in the late hours, and Signe worked through the whole night, rush after rush, with the courage of a warrior. When daybreak came, and there still were no results of all that work, she had to resort to epidural and hormone stimulation. The dream of no intervention had to go, but her courage was still strong. She was determined to do this job. After another few hours without any results, the last resort had been reached: Cesarean section. That's when the tears came. Espen supported his woman patiently through the whole process, and when gorgeous, chubby Ingrid came out at last, he held her close and kept her warm. The fresh mama of two waited in post-op, and when we finally could come see her, bliss was complete. Two tired, but very happy parents could cherish the fruit of their work, and they were finally a family of four.


Se også