SOM ET LYNNEDSLAG

Som gravid hører man det igjen og igjen: Ingen fødsel er lik. Jeg har selv født fire barn og kan si meg helt enig; det er en ny opplevelse hver gang, og det viktigste jeg har gjort før hver fødsel er å nullstille meg, å åpne opp for at denne opplevelsen blir helt annerledes enn den forrige. Kroppen skal gjøre jobben, intellektet skal kobles ut, og man må overgi seg til fødekreftene. Det er ofte spesielt stor forskjell på en første- og andrefødsel.

Dette fikk Christel erfare med heftig kraft da lillebror skulle komme til verden! Jeg fikk telefonen på ettermiddagen om at noe kjentes annerledes og hun trodde det var i gang, at det hadde vært sammentrekninger store deler av dagen. Jeg hadde litt kjørevei til Ahus, så jeg gjorde meg klar til å dra mot Oslo og heller vente der til hun var ordentlig i gang. En annengangsfødsel er lure greier, for en halvtime etterpå ringte Aleksander meg opp igjen og fortalte at det plutselig hadde tatt seg opp kraftig og at de var i bilen på vei til sykehuset. Jeg fikk bange anelser, men krysset alt jeg hadde og kom meg til sykehuset så fort som forsvarlig mulig. Jeg parkerte, pustet lettet ut, gledet meg til endelig å få være med på en fødsel igjen etter nesten et års mammapermisjon - og ringte Aleksander. Med en gang han svarte, skjønte jeg det; babyen var allerede født. Femten minutter gammel lå den vakre lille bylten inntil mammaen sin da jeg kom inn. Den nybakte tobarnsmammaen var lykkelig, og ganske sjokkert - det var såvidt de hadde rukket å komme seg inn på sykehuset før babyen ville ut. Noen ganger skjer det så plutselig at man nesten ikke får sukk for seg, og noen ganger blir det sånn at fødselsfotografen ikke rekker frem. Her er det naturkreftene som regjerer! 

(klikk på bildet for å se det neste / click on the image to see the next)


Se også