TRETRINNSRAKETTEN

Noen ganger går livet sine helt egne veier, og samme hvor hardt man prøver eller ønsker det annerledes, må man bare innse realiteten: Det ble ikke som jeg hadde tenkt. 

Sigrid og Chris ventet sitt første barn i mai, og som med alle mine andre oppdrag, var jeg pakket og klar til å springe ut døra ved beskjed fra dem om at fødselen var i gang. Så var det også dette jeg gjorde da Chris ringte meg tidlig en morgen og fortalte at vannet hadde gått, at sammentrekningene hadde startet for fullt med en gang, og at de skulle reise til Ullevål og ABC-avdelingen. Noe sa meg at dette kunne gå fort, så jeg kjente litt på adrenalinet i bilen, og håpet rushtrafikken hadde gitt seg innover til Oslo, men da pappaen ringte igjen og fortalte at det nesten var full åpning og jeg bare var i Mjøndalen, ble jeg ganske sikker på at dette kom jeg ikke til å rekke. Og da trafikken sto helt stille i Asker var nederlaget et faktum: Denne babyen kom til å bli født uten fotografen tilstede. Den som hadde hatt et blålys!

Da jeg kom inn i føderommet, forsvant likevel alle mine bekymringer. Det første jeg så var en papparygg på sengen, som omsluttet en liten bylt, en perfekt liten bylt av rein lykke. En liten gutt var nettopp født, og to var blitt tre. Rommet hadde den nydeligste atmosfære av under, lettelse og glede. I badekaret satt fortsatt Sigrid, strålende vakker og lykkelig. En kvinne som nettopp har blitt mamma er noe av det vakreste man kan tenke seg! Man tenker jo som regel at førstegangsfødende bruker litt tid, men noen ganger kan det gå veldig fort, eller som i pappa Chris' egne ord: "en tretrinnsrakett av en perfekt fødsel".

Selvom det var tungt å svelge at jeg ikke fikk fotografert fødselen, er bildene etterpå like meningsfylte, og det er uansett et stort privilegium i å få lov til å tre inn i et hellig rom som dette. Heldige meg, og fine fine familien Tretrinnsrakett.

(klikk på bildet for å komme til neste / click on the image to see the next)


Se også